När knoppar brister

När knoppar brister

Jeg hadde kanskje tenkt at jeg skulle være veldig strukturert i denne skriveprosessen. Sette hendelsene opp omtrent som et regnestykke, og så jobbe meg gjennom det. Så ser jeg at jeg klarer ikke å gjøre det på den måten i det hele tatt! Det jeg hittil har skrevet har bare kommet over meg. Det vil si, jeg hadde en idé om hvilken hendelse jeg skulle fortelle om, og så har jeg noen detaljer jeg ønsket skulle være med. Jeg har tross alt et opptak av bestemor fra 1974, der hun selv forteller om hvordan moren dør. Det er ganske sterkt å høre henne fortelle om det, samtidig som jeg hører på stemmen hennes at hun egentlig legger et lokk over alle følelsene rundt det. Det er som om hun bare forteller en historie. All sorgen, smerten, savnet og tomheten av å miste sin mor som 10-åring kommer egentlig bedre frem når man leser avskriften av samtalen. Da renner tårene mine. Å fortelle denne historien i en skjønnlitterær setting bla faktisk ganske heavy for meg. En av hjelperne mine, forlagskonsulenten, har sagt at det skal gjøre vondt å skrive. Det har jeg all forståelse for…

Hva skjer i en liten pikes hode etter at mamma er død, pappa er reist til sjøs igjen og hun og lillebror bor hjemme i Kragerø sammen med en ugift tante? Fikk hun lov til å sørge utover å gå i svarte sørgeklær? Var det noen som SÅ henne og var der for henne? Hvordan var den første julen? Jeg har en mengde spørsmål, og jeg leter igjennom bestemors notater etter svar. Nå er jeg utrolig glad for at jeg har skrevet inn alle de tre notatbøkene, for innholdet er jo blitt søkbart. Det er rett og slett veldig praktisk. Derfor ser jeg at jeg også må skrive inn tekstene på alle kortene i postkortalbumet. Her finner jeg brokker og antydninger av følelser og hendelser, men det kan være nok til å sette meg på sporet av en vei å gå. Mange opplysninger dobbeltsjekker jeg, enten ved å google dem eller ved å lete i Digitalarkivet. Det er en fantastisk kilde for personopplysninger. Her er opplysningene i kirkeboken da bestemor Randi ble født, se nederst på siden. Jeg må si at jeg virkelig beundrer datidens håndskrift:

Bestemor Randis dåp i 1902

3 Comments on “När knoppar brister

  1. Hei Lena!

    Dette er spennende! Gleder meg til å følge med videre.

    Hilsen Liv Margrethe

  2. Hei Liv Margrethe!
    Så gøy at du har tittet innom. Ja, jeg har kastet meg ut på dypt vann, men heldigvis har jeg egentlig fått med meg redningsvest. Jeg har jo så mye materiell!
    Håper alt står bra til med dere – og lille Anna. Hun er så søt!
    klem fra Lena

  3. Lena!
    Jeg er sikker på at vi får være forberedte på mer av denne sort – jo mer du surfer.
    Vennlige hilsner
    Trygve

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan bruke disse HTML-taggene og atributtene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>