Brev fra Riksarkivet

Brev fra Riksarkivet

Siden i forrige uke har jeg gått og ventet på et brev. For noen uker siden tok jeg nemlig kontakt med Riksarkivet, for det slo meg at det kanskje fantes flere opplysninger om ulykken da min oldemor døde i 1912. Grandonkel Trygve i Stockholm (for nye lesere: min bestemors halvbror) har sendt meg en kopi av et brev som oldefar Philip Svendsen sendte Generalkonsul Eckell i London etter ulykken, i tillegg til brev han sendte Utenriksminister Irgens. Plutselig fant jeg et brev datert 1915 også, nesten tre år etter ulykken. Det var rart. Kunne det kanskje være mer etterlatt informasjon om dette? Dermed sendte jeg en melding til Riksarkivet.

Sak 5/12 i Det Kongelige Norske Utenriksdepartements arkiv
Dette er andre gang jeg er i kontakt med Riksarkivet, og er man bare litt tålmodig får man faktisk svar derfra. På oppdrag leter nemlig disse flinke og samvittighetsfulle funksjonærene, eller rådgiverne som de heter, i store, støvlagte arkiver etter blant annet 100 år gamle mapper med sakspapirer. Rådgiver Espen ringte i forrige uke og fortalte at han endelig hadde funnet en mappe i Utenriksdepartementets arkiv med navn ”Sak 5/12 Fru Jacobia Svendsens død ved ulykkestilfælde Boston, England”. Den hadde ligget langt bortgjemt, så her hadde han måttet være skikkelig detektiv, fortalte han meg. Om jeg ville ha kopi av alle de 64 arkene i mappen? Det kostet nemlig kr 4 pr. stk…

Pakke i posten
Og etter det har jeg ventet, for staten sparer selvsagt penger og sender med B-post. I dag kom brevpakken endelig. Post i postkassen er stort sett mye mer spennende enn post i innboksen, det er sikkert. Med ærefrykt la jeg den tykke konvolutten på kontorpulten min, pustet dypt og åpnet forsiktig opp. Tittet først på de fremste arkene datert september 1912. Fingrene skalv litt, jeg må innrømme det. Ark nummer fire var et utklipp fra lokalavisen ”The Boston Guardian and Lincolnshire Independent” datert for hånd 23/8 1912. Da klarte jeg ikke mer, for etter å ha jobbet så tett med dette så lenge føler jeg meg nokså involvert – for å si det forsiktig. Jeg gråt ikke, jeg hulket høyt, og jeg blir ennå trist når jeg ser overskriften på artikkelen. Og resten av papirene i mappen. Hvilket strev hadde ikke min sorgtunge oldefar med å få anlagt sak mot jernbaneselskapet i etterkant. Det er så trist, så trist det hele.

Om han lyktes? Det får du lese om i boken min.

One Comment on “Brev fra Riksarkivet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-taggene og atributtene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>