På vei ut i verden

På vei ut i verden

Førstkommende torsdag skal jeg holde et innlegg for de flotte damene i Gründer Girls, kvinnenettverket jeg har sittet i styret for i tre år og vært styreleder for i ett. Det som er litt morsomt er at den dagen jeg ble innvalgt i styret, en marsdag i 2011, holdt jeg faktisk et lignende innlegg for medlemmene. Både nettverket og jeg har utviklet oss mye siden den gang, men mitt hovedbudskap er ikke så forskjellig fra da. Bildet over er fra presentasjonen min i 2011, og hvis jeg endrer «følger» til «følger fortsatt» kan jeg gjenbruke det. Hver dag kjenner jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg har fått denne fantastiske muligheten, og for at min drøm faktisk er i ferd med å realiseres.

Viktigheten av å si noe meningsfylt

Det er allikevel én stor forskjellen på hvilken historie jeg trodde jeg skulle skrive da, og den jeg har fortalt i romanen min «Ringrosen. Jakten på en sannhet». Dengang så jeg nok dette mest som en familiehistorie, selv om jeg helt fra første dag har følt at det var noe jeg skulle si med dette. For hvis jeg ikke hadde hatt noe meningsfylt å formidle, vet jeg ikke om gjennomføringsviljen min hadde vært like stor eller om jeg egentlig hadde turt. Som jeg skrev i mitt aller første innlegg her på bloggen i 2010: min drøm har aldri vært å bli forfatter. Og hvorfor skulle jeg fortelle akkurat denne historien? Det er sikkert mange andre besteforeldre som har levd både spennende og fascinerende liv …

Jeg tror vi er ganske mange som lar oss berøre av historier som er «based on a true story». Sist lørdag så jeg filmen «Twelve years a slave», og å følge den kidnappede slaven Solomons skjebne blir for meg mye sterkere når jeg vet at han virkelig har levd. Det berører på en mer inderlig og dypere måte enn hvis jeg skulle se en film om slavehandel generelt. De ekte historiene har en annen klangbunn og snakker til oss på et annet språk, et hjertespråk.  Med min bestemors historie så jeg en mulighet til å fortelle om et ekte liv og et levd liv – samtidig som jeg så at mange av hennes opplevelser og erfaringer også bar i seg en universell historie som jeg håper flere kan kjenne seg igjen i. Å sette lys på noe viktig ble derfor større enn oss som enkeltindivider.

Et av disse temaene er kvinners verdighet. Historien i romanen skjer i perioden 1912 – 1918, altså på den tiden da kvinner fikk stemmerett i Norge. På tross av stemmerettskampen sto likevel likestilling og likeverd mellom kjønnene svakt. Gutter ble svært ofte ansett som mer verdt enn jenter, noe Randi ofte får merke i forhold til lillebroren. Men, Randi søker seg en vei ut, og den sannheten hun finner har flere lag, og bringer samtidig med seg tankeverktøy hun kan bruke for å holde seg oppe. En stor del av min drivkraft for hele prosjektet har vært å kunne gi noe videre til andre. I dag ser jeg også at det engasjementet jeg har hatt for Gründer Girls bunner i det samme ønsket, at kvinner skal stå i sin egen kraft og kunne følge sin drøm – slik som jeg er så heldig å få gjøre.

Men du, mens jeg har deg på tråden vil jeg svært gjerne få benytte anledningen til å fremme denne viktige saken:

Gi jenter skolegang, og verdens fattigdom kan bekjempes

I Norge har vi heldigvis kommet et godt stykke videre på 100 år,  men ute i verden lever mange jenter i en svært brutal hverdag. I dag blør hjertet mitt for jentene i India. De nesten daglige historiene om gjengvoldtekter av ungjenter er så skremmende at de er vanskelige å ta inn over seg. På fredag skrev generalsekretær i Plan Norge, Olaf Thommesen, innlegget «Menn som hater jenter» på bloggen sin. Les det, i all sin grufullhet – og støtt Plans Jentefond etterpå. Det mange av disse jentene drømmer om er kun å få seg en utdannelse, forsørge seg selv og familien sin og leve et liv i respekt. Hvorfor er mennene rundt dem så redde for dette, faktisk så redde at de velger å ødelegge disse jentene i stedet?

Plans jentefond

Fra Plans nettside om Jentefondet

Jeg har i dag støttet Plans Jentefond, og oppfordrer deg til å gjøre det samme. Disse jentene er som min Randi. De er unike, de er Ringroser. Sterke, modige og verdifulle, men de trenger noen som ser dem og støtter dem. De trenger deg og meg!

Les om Plans Jentefond, og gi din donasjon her!

One Comment on “På vei ut i verden

  1. Hei Lena
    Så morsomt at du fortsetter med bloggen din. Da får du sagt mye av det du har på hjertet. Flott med Plan og India. Jeg gleder meg til boken din og det du ønsker å formidle gjennom den. Vil ønske lykke til med foredraget ditt i dag! Hilsen Rita

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-taggene og atributtene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>