Hvorfor tittelen Ringrosen?

Hvorfor tittelen Ringrosen?

Hva er egentlig en ringrose, og hvorfor ville jeg kalle boka mi for akkurat det? 

For tre-fire år siden hadde jeg heller ikke hørt om ringroser, for her jeg bor, som de fleste steder i Norge, kaller vi en Calendula Officinalis for ringblomst, en nokså vanlig, og for mange ikke så spennende hageblomst. Den vokser villig vekk, og sprer seg lett. En enkelt blomst gir forbausende mange frø videre, og det er ingen kunst å så disse rett i jorda videre. Ingen kompliserte kultiveringsprosesser, med andre ord. Så hva er det da som ligger bak boktittelen?

Min bestemor skrev memoarer. Minner fra et langt liv er opptegnet i tre tykke notatbøker, og noe av det viktigste jeg har gjort er å skrive dem av slik at jeg har dem digitalt. Hvordan jeg fikk tak i dem, kan du lese om her.Jeg ser at innlegget ble skrevet før jeg visste hva en disse notatbøkene skjulte …

Det har seg nemlig slik at jeg skulle vise en god venninne hvilken skatt bestemor hadde etterlatt seg, og i farta grep jeg med meg den av bøkene som jeg trodde var den første hun skrev i, altså den du ser fremst på bildet. Over nesten 350 tettskrevne sider forteller bestemor om mye av det hun opplevde i livet. De andre to bøkene er ikke utskrevne, og i den siste er det bare noen ganske få sider med stor og tydelig håndskrift. Men, så viste det seg at det var nettopp denne jeg hadde tatt med meg til min venninne. På omslaget er det skrevet 1985. Da var bestemor 83 år gammel, og flere steder beklager hun seg over at hun ikke begynte å skrive ned minnene tidligere.

Og så skjer det (omtrent på samme måte som når Randi har en lignende opplevelse på side 166 i romanen). Idet jeg holder opp boka framfor min venninne, faller det et gulnet papir ut av den. Jeg plukker det forsiktig opp fra gulvet, og bretter det ut. Vi leser, og ser at det er et dikt. Det heter Ringrosen.

Ringrose, ringrose … Hva er det? spør vi oss, før jeg leser diktet høyt for min venninne:

Ingen i familien har noengang sett diktet tidligere, men ut i fra når det er datert må hun ha spart på det hele livet. At hun har lagt det inn i en av notatbøkene som er stilet til sine egne barn, får meg til å anta at hun ønsket at de skulle finne det. Slik jeg tolker teksten gir det meg en indikasjon på at hun kan ha følt seg som denne ringrosen i diktet: En som ikke følte seg god nok, som var utstøtt og ikke elsket av noen – inntil den av Vårherre får beskjed om det motsatte og finner fred i dette. At boken måtte hete Ringrosen føltes med ett helt åpenbart.

I den samme notatboken lå også dette bildet. Hva bestemor egentlig tenkte om det, det vet jeg ikke – men hva Randi i romanen føler om bildet, det kan du lese om på side 316.


I morgen er det markedsdag i Råde, og jeg er invitert til Råde Bok & Foto for opplesning og signering. Det er kjempemorsomt, for bestemor likte seg så godt i nettopp denne bokhandelen. Hun bodde jo i bygda på sine gamle dager, i nabohuset vårt. Jeg har hørt at betjeningen pleide å hente ut en stol til henne, og så kunne hun sitte der i flere timer og se på bøker. Mange kjøpte hun for å gi bort, men først leste hun dem selv. Jeg tror faktisk hun pleide å levere tilbake bøker også, hvis hun ikke likte dem etter å ha lest dem. Men det fortalte hun neppe til de hyggelige folkene på bokhandelen …

Har du mulighet, hadde det vært utrolig stas om du tar en tur og hilser på, sånn i 11-30-tiden. Sees?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-taggene og atributtene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>