Med røtter i Kragerø – og i Rygge!

Med røtter i Kragerø – og i Rygge!

Jeg sitter her og tenker på røtter, slektas røtter. Igjen er det tanker om opphav som surrer rundt i hodet (selv om jeg egentlig burde vært på vei inn døren til Hydrogenfabrikken for en deilig yogaøkt, eller yogapraksis, som det heter på yogisk). Klokka 19 skal jeg være på Frivilligsentralen i Rygge på forfatterbesøk til Rygge Biblioteks Venner for å snakke om «Tideverv», kvinnekamp og hverdagsmot – og om røtter, familiehemmeligheter og frøkapsler fra forfedrene. Hva det siste er, skal jeg jammen skrive et eget innlegg om.

Jeg var hos Rygge Biblioteks Venner for to år siden også, med «Ringrosen», og det var en svært hyggelig kveld. Familiens opphav på Roer-siden er jo fra Rygge, og farfaren min, Søren N. Roer, var faktisk også en som likte å grave i fortiden. Dyktig var han også, i en tid der den eneste måten var å reise rundt, snakke med folk og fysisk sitte med kirkebøker og skrive dem av for hånd. Etter mange års arbeid kunne han i 1971 endelig utgi slektsboken «En Rygge-slekt gjennom 300 år». Jeg har restopplaget, og tar med noen eksemplarer til Rygge i kveld. Slektsgranskning er jo absolutt i vinden, mye takket være program som «Hvem tror du at du er».

Hvis du ikke så gårsdagens program, finner du det her! Det var rørende å se hvordan Bertine Zetlitz sakte men sikkert innså at hun står på skuldrene til flere kvinnelige kjemper, ikke bare oldemoren. Å sitte på fattigbrakka og siden tukthus for å ha fått tre barn utenfor ekteskap krever styrke. Dette skjedde med Bertines tippoldemor, Marie. Du aner ikke hvor sterkt forhold du har til dine røtter før du begynner å kjenner etter, sier jeg … Hva vet du egentlig om dine tippoldeforeldre?

 

Forresten, jeg må jo si noen ord om inspirasjonsforedraget på Tune Prestegård i forrige uke:

Røtter. Inspirasjonskveld på Tune Prestegård.

Inspirasjonskveld på Tune Prestegård, med undertegnede, Vibeke Jerkaas, Hege Saugstad og Carina Jelsness.

Det har rett og slett tatt noen dager for at alt skulle få synke inn. Bare noen dager før var vi litt spente på hvor mange som ville ta turen. Bare noen timer før vi skulle begynne kunne vi melde på Facebook-arrangementet at det nå var fullt hus! Carina prestefrue måtte bære inn så mange stoler hun kunne uten at det skulle gå ut over rømningsveiene, og da vi begynte kunne vi skue utover et smekkfullt rom! At tilbakemeldingene etterpå var så varme og overveldende ble ekstra sterkt. Veldig fint var det også at både en traumeterapeut og en genforsker hadde tatt turen. Å få bekreftet hva jeg selv bare har kjent på kroppen føles svært godt. Nå sitter jeg her med mange tanker om hvordan det går an å ta temaet videre, men først skal jeg snakke om det nok en gang. I Rygge. Der jeg har dype røtter. Alt går i ring, er det ikke sånn?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-taggene og atributtene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>