Da «Siam» sank

Føling i fjæra

Jeg har vært på tur til Kragerø igjen. Etter en lang vinter der jeg har brukt mye tid på å leve meg inn i og skrive historien om min bestemors barndom i denne lille sørlandsbyen, måtte jeg enda en gang sjekke ut om det jeg har beskrevet stemmer. Er utsikten fra huset på Øya slik jeg tror, eller hvordan kan den ha vært i 1912? Hvor langt er det egentlig bort til Dampskipsbrygga, der byens befolkning samlet seg mens de ventet på nytt om overlevende fra et forlis? Hvor ligger egentlig Tallakshavn, der en av bestemors klassekamerater bodde, han som...

Fortsett å lese →

Å bære sorg hele livet

Min bestemor var kjent som en spesielt talefør og taleglad person, men en ting ville hun overhode ikke snakke om: Sin mor som døde så alt for ung. Når foreldre eller barn dør fra sine kjære, er tapet stort for den som må bære det. Slik har det alltid vært, men allikevel er det store forskjeller på hvordan vi håndterer sorgprosesser nå kontra for 100 år siden. Ved spesielle tilfeller og ved ulykker i dag kan vi heldigvis få hjelp til å bearbeide traumene, med krisepsykiatri, gruppeterapi eller annen psykologhjelp. Vi snakker ut om sorgen og om savnet i fellesskap....

Fortsett å lese →

Glædelig paaske!

Oooops, det er blitt påske, og denne bloggen blir visst stadig forsømt. MEN det betyr ikke at jeg ikke jobber med bokprosjektet om bestemor Randi. Endelig føles det som om jeg nå skriver på den historien jeg skal fortelle (og det blir allikevel i form av en roman). At den flinke forlagskonsulenten har blitt manusredaktøren min, og at andre flinke bransjefolk også synes å ha tro på dette, er jeg så uendelig glad og takknemlig for! [caption id="attachment_547" align="aligncenter" width="450"] Påskekort fra bestemors postkortalbum[/caption] Om "sittekaker" og klokker som gikk feil I dag har jeg lyst til å dele noen...

Fortsett å lese →

Historien om da «Siam» sank

Her kommer endelig en liten hilsen til dere som faktisk tar dere bryet med å titte innom her nå og da for å sjekke om det har skjedd noe mer. Med historien. Med jakten. Eller med bokmanuset? Svaret er ja. Og ja. Og ja. Siden i høst har jeg jobbet videre på mange plan, både med manuset og med å formidle det jeg har funnet til familien min. Jeg har tatt nok et skritt nærmere den fjelltoppen som gir meg så utrolig mye bedre oversikt over hva dette handler om. Og utsikt gir innsikt. Dette handler om familiehemmeligheter. Det finnes noen...

Fortsett å lese →

Jakten er over. Historien fortsetter.

Det har vært en lang sommer, og jeg synes den har vært god. Og rar. Og vanskelig. Og frustrerende. For det er krevende å ikke bare skulle endre fokus og skrivemåte, men også intensjon og motivasjon for et nytt skriveprosjekt. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare kunne fortsette med det jeg var så godt i gang med, fortsette med romanen om min bestemors liv? Nei, det kunne jeg rett og slett ikke, det føltes ikke riktig, og det handler om at alt er i prosess hele tiden. Helt siden mine første tanker etter å lete opp denne familiehistorien...

Fortsett å lese →

Erase and rewind II

En del av researchmaterialet mitt, minner fra et levd liv. Jeg har vært så fast bestemt på hvilken historie jeg skal fortelle i boken min – beretningen om min bestemors forunderlige og dramatiske liv. Jeg har sikkert brukt noen tusen timer på research, skriving, gjennomlesing av brev, memoarer, notisbøker og alt det som måtte ligge igjen etter bestemor Randi. Jeg kjenner mange av tankene hennes, valgene hennes og trolig årsaken til hvorfor hun valgte som hun gjorde. Og jeg ser at alt det jeg har oppdaget, alt det jeg kan fortelle familien, og i særdeleshet en eneste klargjørende sannhet, har...

Fortsett å lese →

Trådene samles

Det er skammelig lenge siden jeg skrev på bloggen, jeg vet det. Jeg har vært opptatt med andre skriverier, og jobbet med deler av historien som ligger langt senere enn det jeg har tatt for meg her. Faktisk har jeg endelig klart å jobbe meg gjennom en foreløpig research av det jeg tenker skal være med i denne boken, og dermed ser jeg nå lettere hele bildet og hele historien. Nå gleder jeg meg virkelig til den videre skriveprosessen. Noen spør om jeg ikke går lei av å jobbe med dette, men det gjør jeg altså ikke. Det er stadig...

Fortsett å lese →

Den store Amerika-reisen

Blant flere spennende ting, er denne historien også en emigrasjonshistorie. Det var ikke få som reiste fra Norge til Amerika for å finne et nytt liv på 1800- og tidlig 1900-tallet, og bare fra Kragerø-distriktet har det vært flere hundre. Min familie ville også søke lykken ”over there”. Jeg har en veldig flott grunn til å fortelle denne historien nå, så her er historien om tre blad Philip. [caption id="attachment_449" align="aligncenter" width="227"] Min staute oldefar, Philip Svendsen[/caption] Den første I 1916 bestilte min oldefar Philip billetter på Amerikalinjens Bergensfjord for seg og sin nye kone. Målet var New York og...

Fortsett å lese →

Ruth fra Ringsted

Jakten på denne historien startet jo med at jeg arvet bestemor Randis gamle postkortalbum, og begynte å skrive av tekstene på baksiden. Noen av de kortene jeg har undret meg mest over er fra en pike som heter Ruth, som bodde i Ringsted i Danmark. Jeg har ikke funnet noe annet om Ruth, og når jeg har spurt mamma og tantene mine har de heller ikke hørt om noen Ruth. Det er allikevel noe med tonen i tekstene som sier meg at Randi og Ruth var svært gode venninner, og kanskje hun var en som Randi har betrodd seg til....

Fortsett å lese →