Da «Siam» sank

Brev fra Riksarkivet

Siden i forrige uke har jeg gått og ventet på et brev. For noen uker siden tok jeg nemlig kontakt med Riksarkivet, for det slo meg at det kanskje fantes flere opplysninger om ulykken da min oldemor døde i 1912. Grandonkel Trygve i Stockholm (for nye lesere: min bestemors halvbror) har sendt meg en kopi av et brev som oldefar Philip Svendsen sendte Generalkonsul Eckell i London etter ulykken, i tillegg til brev han sendte Utenriksminister Irgens. Plutselig fant jeg et brev datert 1915 også, nesten tre år etter ulykken. Det var rart. Kunne det kanskje være mer etterlatt informasjon...

Fortsett å lese →

Den største gleda du kan ha

Å skrive en bok om min bestemors barndom og oppvekst fra rundt 1912 og utover er som å legge et enormt puslespill. Jeg vet at jeg fortsatt mangler mange brikker, og strengt tatt kan jeg jo bare lage noen? Dikte noen historier, rett og slett. Bare mine nærmeste vil merke det? Jeg sier ikke at alt som kommer med er sant, men jeg synes det er så mye morsommere når jeg kan benytte det materialet jeg tross alt har. Plutselig ser jeg at den lille, og tilsynelatende, lite viktige episoden som bestemor kan ha fortalt om i notatbøkene sine eller...

Fortsett å lese →

Trekkes mot nord

Det er snart jul. En gledens og varmens tid, men også en tid for refleksjoner og ettertanke. Jeg har lyst til å være litt personlig og fortelle om det som skjedde vår familie for åtte år siden. Natt til første juledag i 2003 døde min kjære pappa. Han var svært syk, men vi hadde allikevel ikke ventet at det skulle skje så fort. Da vi besøkte ham på formiddagen på julaften håpet vi nok at han hadde noen dager, kanskje uker igjen. Så ringte telefonen midt på natten etter en stille julefeiring hjemme på Bakketun, barndomshjemmet vårt – og barndomshjemmet...

Fortsett å lese →

Kaffebesøk i all slektskapelighet

Dette blir et innlegg om tipp-tipp´er og andre slektninger. Jeg trodde nemlig jeg kom fra en utdødd Kragerø-slekt, at det ikke var flere igjen i denne kystbyen som nedstammet fra tipp-tippenes høvding, Philip Weisser og fru Micheline f. Børresen (fra Halden!). I neste rekke kom de tre søstrene Weisser som giftet seg med de tre brødrene Svendsen, og det ene paret er altså mine tipp-oldeforeldre. [caption id="attachment_337" align="aligncenter" width="450"] Hjemme hos firmenning Weisser[/caption] Med felles familieopphav Nå har jeg funnet slektninger i Kragerø, jeg har til og med vært på kaffe hos firmenningen min. Joda, jeg er enig i at...

Fortsett å lese →

Når mer enn gatenavn skal stemme

Jeg skriver. Jeg sjekker fakta. Jeg skriver igjen. Sjekker. Tar noen telefoner. Låner gamle bøker. Leser gamle bøker. Snakker med folk som vet og kjenner til... Siden jeg jobber med en sann historie, er jeg svært opptatt av at det meste av rene faktaopplysninger skal kunne forankres i virkeligheten. Jeg ønsker jo å forholde meg til den reelle historien som ligger i denne kjempestore haugen med materiale som jeg har funnet, siden jeg mener den er så fantastisk at det er unødvendig å finne på så veldig mye ekstra. Jeg må selvsagt gå inn og beskrive følelsene rundt hendelsene, leve...

Fortsett å lese →

#denfølelsen

På Twitter er det en hashtag, eller emneknagg, som heter #denfølelsen. Den kan du henge på beskrivelser av den følelsen du har når du gjør noe, opplever noe eller erfarer noe. Jeg har laget meg en superenkel liten filmsnutt, eller egentlig er det bare stillbilder med musikk, som gir meg #denfølelsen når jeg nå er inne i skriveprosessen igjen. Altså, jeg er verken regissør eller særlig flink med slikt, men dette gir meg altså den gode følelsen når jeg starter dagen for å bearbeide stoffet. Litt skummelt, men nå har jeg lyst til å dele den med deg. [embed]https://youtu.be/Gq5u1t098qI[/embed]

Fortsett å lese →

Hus har også historier

På tirsdag var jeg igjen på biblioteket for å lete i gamle aviser på mikrofilm, siden avisene forteller meg mye om livet og miljøet i gamle Kragerø. Denne gangen var det avisen Vestmar, som var venstreradikal. Bestemors familie holdt den mer konservative Kragerø Blad, men jeg synes at Vestmar speiler mye av livet til også de litt dårligere stilte i Kragerø. Og jeg vet at min oldemor Jacobia hadde et stort hjerte for disse. Solbakken i Kilen til salgs! Noe annet som er morsomt å lete etter er dokumentasjon og spor etter hendelser i familien. Bestemor forteller på opptaket med...

Fortsett å lese →

I en eske på et loft

På mandag var jeg på besøk hos min tante. Ja, hun som har oppbevart det meste av innholdet i bestemors skatoll, så jeg må innrømme at jeg hadde en ørliten agenda med besøket... Jeg har jo tidligere fortalt om innholdet i den lille brune kofferten, om alle brevene, bildene og alle andre små puslespillbiter, som ikke bare får ting til å falle på plass – men faktisk utvider hele bildet. Jeg visste at det skulle være mer på loftet hennes, men det er ikke alltid man har lyst og ork til å grave seg ned i fortiden. Ikke alle andre...

Fortsett å lese →

Kragerø. Der historien begynner.

Mulig jeg har fått meg en ny favorittby i Norge. Helt objektivt er jo Kragerø et utrolig hyggelig sted, med trange gater, gamle bygninger og nærheten til havet. Men det har jo mange andre Sørlandsbyer også. At Kragerø er stedet der mye av bestemors fortelling finner sted, er nok det som pirrer mest. Hvis du er klar for et litt langt innlegg, skal jeg prøve å fortelle litt om hva jeg fant på turen. Uansett er det kjekt for meg selv å ha en logg etter besøket. Det hjelper meg å huske senere. [caption id="attachment_259" align="aligncenter" width="450"] Solbakken, huset bestemor...

Fortsett å lese →

Researchtur til Kragerø!

I dag kom liksom høsten. Synes det er litt ufint når kalenderen bare viser 10. august, men svermene av trekkfugler som allerede har begynt å samle seg lyver vel ikke? Men høst er litt deilig også. Det betyr at man kan finne den gode arbeidsroen, og krype tilbake til historieletingen – og skrivingen igjen. Og i morgen skal jeg sammen med min søster og mor tilbringe en lang dag i Kragerø, der bestemor ble født – og som er et sted som betyr så mye i denne historien. Siden vi ikke lenger har nær familie der, har jeg tidligere bare...

Fortsett å lese →