Da «Siam» sank

Researchtur til Kragerø!

I dag kom liksom høsten. Synes det er litt ufint når kalenderen bare viser 10. august, men svermene av trekkfugler som allerede har begynt å samle seg lyver vel ikke? Men høst er litt deilig også. Det betyr at man kan finne den gode arbeidsroen, og krype tilbake til historieletingen – og skrivingen igjen. Og i morgen skal jeg sammen med min søster og mor tilbringe en lang dag i Kragerø, der bestemor ble født – og som er et sted som betyr så mye i denne historien. Siden vi ikke lenger har nær familie der, har jeg tidligere bare...

Fortsett å lese →

Froskelår, kaviar og champagne…

Det er lørdag kveld. Landskamp på TV, men det bryr jeg meg ikke noe om. For endelig kan jeg igjen fokusere på bokskriving og jakten på flere detaljer. Jeg kjenner jeg blir både varm og glad av tanken, for i denne perioden som jeg har jobbet med et stort betalt oppdrag har jeg ikke hatt kapasitet til å jobbe med dette. Jeg har virkelig savnet det intenst, og nå blir jeg helt yr av å vite at jeg skal fortsette. Å lese gode romaner gir masse inspirasjon til språk og oppbygning. Til bursdagen min fikk jeg "The great Gatsby" av en god...

Fortsett å lese →

Min tippoldefars gamle langkikkert

Noe av det som er ekstra spennende med denne prosessen er hvordan informasjon og gjenstander som er relatert til historien stadig vekk fortsetter med å dukke opp. Tidligere i vinter kom min onkel Nils på besøk, og jammen hadde han ikke med en utrolig flott gave til meg: Min tippoldefars gamle langkikkert! Man har jo gjerne et par tipp´er å ta av, med dette er bestemors morfar, Johannes Jacobsen, han som undertegnet postkortene sine med Bestepapa. Selvfølgelig var han også skipskaptein, som altså veldig mange i denne familien var. Kapteiner eller loser. Som kaptein var Bestepapa også medeier i flere...

Fortsett å lese →

Forlagskonsulenten kommer på lunsj!

Jeg har jo tidligere skrevet at jeg er så heldig å ha en litterturviter som hjelper meg med språk og struktur. Jeg liker å kalle henne forlagskonsulenten, siden hun jobber med å lese manus for forlag. Hun er en proff leser som gir meg viktige innspill i skriveprosessen. Som sagt er det ikke akkurat denne type tekst jeg har skrevet tidligere, men jeg liker formen svært godt – og forlagskonsulenten har bedt meg fortsette i samme stil. At hun er positiv til det jeg hittil har skrevet er utrolig deilig, men samtidig skjerpende for meg. Jeg vet at hun ikke...

Fortsett å lese →

Nei, men Papa, da!

Fillettes Marocaines

Kan bare tenke meg hvor beskjemmet den unge Randi må ha vært da hun mottok dette kortet fra pappa i Marokko. Synes jeg leser en liten ertende undertone i teksten på baksiden. Det er ikke tvil om at sjøfolk dengang så utrolig mye som var svært fremmed her hjemme på Bjerget. [caption id="attachment_205" align="aligncenter" width="450"] De Mauriske piger i Rabat[/caption] [caption id="attachment_206" align="aligncenter" width="450"] Papa kunne nok ikke dy seg for å erte datteren litt …[/caption] Dette kortet får meg til å tenke på en morsom historie min onkel fortalte meg da han var her sist. Bestemor pleide visst å le mye...

Fortsett å lese →

När knoppar brister

Jeg hadde kanskje tenkt at jeg skulle være veldig strukturert i denne skriveprosessen. Sette hendelsene opp omtrent som et regnestykke, og så jobbe meg gjennom det. Så ser jeg at jeg klarer ikke å gjøre det på den måten i det hele tatt! Det jeg hittil har skrevet har bare kommet over meg. Det vil si, jeg hadde en idé om hvilken hendelse jeg skulle fortelle om, og så har jeg noen detaljer jeg ønsket skulle være med. Jeg har tross alt et opptak av bestemor fra 1974, der hun selv forteller om hvordan moren dør. Det er ganske sterkt å...

Fortsett å lese →

Jeg har begynt å skrive!

Det er jo ikke nytt at jeg skriver, det er ikke det jeg mener. Jeg har jo faktisk levd av det i ganske mange år. Skrevet lange brosjyrer, korte flyere, plakater, annonser, radiospots, voice overe, en del intervjuer, referansehistorier for kunder... Jada! Gi meg et oppdrag, og jeg har vært strålende fornøyd! Som jeg sa innledningsvis i denne bloggen; Jeg har aldri hatt lyst til å skrive noe skjønnlitterært – og jeg har aldri hatt lyst til å bli forfatter. Nå har jeg begynt å skrive bok. Om bestemor. [caption id="attachment_190" align="aligncenter" width="366"] Morslykke 1903. Oldemor Jacobia med bestemor Randi.[/caption]...

Fortsett å lese →

The Memory Lane

Tenk at en brun, liten støvete koffert kan være så spennende og tiltrekkende, plutselig nyoppdaget etter 12 år under et skrivebord et sted på landsbygda i Østfold. I denne kofferten ble det meste av innholdet i bestemor Randis gamle skatoll oppbevart i påvente at man engang hadde tid, ork og mulighet for å gå i gjennom innholdet. Slike anledninger er seig materie, de dukker sjelden opp. Kofferten står der ennå. Jeg fikk en sniktitt før jul, men tante Rutt og jeg var enige om at her trengte vi å bruke litt tid. At det var et understatement, oppdaget vi så...

Fortsett å lese →

En liten brun koffert, eller kanskje to…

Kort innpå før jeg drar til tante Rutt i dag. Hun er bestemors eldste datter, og etter at bestemor døde  i 1999, ble faktisk hele innholdet i skatollet hennes tatt vare på. Det ble lagt i en eller to kofferter, det er jeg litt usikker på, som tante ville ta vare på. Slik har det stått siden. Ingen har sett noe særlig på det, det er vel noe med at ting kan bli for nært. Jeg vet det er noen brev der, samt notisbøker og bilder. Utrolig spennende! I dag skal det altså skje, og jeg tar med mac, scanner...

Fortsett å lese →

Menneskekjærlighedens Dyd

Sist skrev jeg om min tipp-tipp oldefars bror, som jeg etter å ha finlest mer i bestemors historier, har funnet ut litt mer om. Hans navn var Salve Nielsen, og har, eller i hvert fall har hatt, en plass oppkalt etter seg i Kragerø. Det hender jo slike ting endres når nye helter dukker opp. Det er ganske spennende å google ulike opplysninger jeg finner i jakten på denne historien, og det viser seg at ingen ringere enn salige Henrik Wergeland har skrevet om Salve Nielsen. Det er også skrevet en bok om denne Hædersdaaden, men den har jeg kun...

Fortsett å lese →