Tanker

En gang vant jeg i Lotto. Jeg fikk Jens Hauglin som lærer.

Det var nok en langt mer usikker gjeng enn denne som møtte opp utenfor lagerlokalene litt bortenfor Glemmen videregående skole i Fredrikstad en augustdag i 1989. Tolv ukjente personer som forsiktig betraktet hverandre, akkurat slik det pleier å være når nye skoleklasser møtes for første gang. Det er ikke sikkert følgende hendte, men det er slik jeg husker det: En rød Saab Turbo bremser brått opp inne på gårdsplassen. Ut stiger en lang hengslete fyr med lyst, halvlangt, utemmet hår, bustete skjegg, svarte jeans, svart skjorte og slitte, beige ankelboots med sporer, som raslet når han gikk. (Vi hørte alltid når Jens...

Fortsett å lese →

Jeg har kastet meg ut i sjelens sumpmyr – skammen

Én etter én dukker vi opp, gamlisene følger med på Skam på NRK. Serien som ikke bare er noe «ungdommen lika», men som er blitt en snakkis fordi den har truffet en nerve i hele det norske samfunnet og er verdt mye mer enn all verdens statlige opplysningskampanjer om følelser rundt og håndtering av voldtekt, overgrep, fyll og sex til sammen. For å si det slik: Sjelden har vi fått mer for lisenspengene enn her. Likevel, uansett hvor mye jeg heier og liker Skam-jentene, dette innlegget er ikke om TV-serien. Det er om følelsen skam. Skamfølelsen. «Det fryktelige ordet som...

Fortsett å lese →

Hello from the other side

This post is dedicated to my visitors from over the seas (and far away). Hopefully you will be inspired to search for hidden secrets in your own family, and maybe you will find some answers about who you really are? At the time being I’m writing the second novel of my grandmothers life and the strong choices she made in her early life. I’m planning a trilogy. Maybe, some shiny day, my novels will be translated to English – or another language, as well. (I will keep dreaming!) Until then: Let’s hold the line! You are welcome to leave a...

Fortsett å lese →

Et skip lastet med drømmer

  Mellom 1836 og 1915 utvandret over 750 000 nordmenn til Amerika. Det er nesten ufattelig å tenke på. Felles for dem alle var nok drømmen om et bedre liv, kanskje endog den store lykken. De fleste endte antakelig kun opp med mengder av hardt arbeid, mye strev og lite penger – men kanskje likevel en følelse av å være sin egen lykkes smed? At det var mulig å vinne det store loddet, hvis man jobbet hardt nok og var observant, smart og tilpasningsdyktig. Har du lyst til å lese mer om utvandringen, kan denne artikkelen kanskje være noe. I...

Fortsett å lese →

Et bemerkelsesverdig sted for et møte

I dag deler jeg et minne fra bestemor Randis vakre postkortalbum.”The Kiss of the Oceans”. Det er et utrolig nydelig kort, der landområdene er preget i papiret. Bare se hvordan utløpet av Amazonas faller naturlig inn. Det får meg til å tenke på den gangen Randi møtte sin bror Philip i Panama, egentlig litt tilfeldig. Han var på vei gjennom kanalen vestover mot San Francisco med cruiseskipet der han var purser. Hun skulle den andre veien. Hjem til Norge igjen. Om ikke lenge skal jeg fortelle om denne USA-ferden hennes. Fortelle i romans form.  

Fortsett å lese →

Men inspirasjonen lever!

Mandag 10. januar startet jeg dagen med kaffetreff med en god venninne. Som mandagsmorgener flest hadde det vært en smule travelt, og jeg hadde verken sett eller hørt nyheter. Idet vi møtes sier hun: «Ja, det er jo en trist dag for oss i dag.» Jeg forstår ingenting. Hun ser på meg. «David Bowie er død!»   Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven? Hvor var du da du hørte at David Bowie var død? Jeg må bare innrømme det, jeg er antakeligvis det som kalles «blodfan», og har vært det siden jeg var 11 og hørte «Ashes to Ashes» for...

Fortsett å lese →

En liten h(j)ulehilsen!

Det finnes mange skatter i bestemors gamle postkortalbum. Dette kortet fikk Randi av sin far julen 1913, året etter at mama døde. Vi ser at han var i Danmark, mens hun skulle feire sin andre jul med kun lillebror og tante Sevy i Kragerø. Jeg vet at Randi feiret jul med sin far kun to ganger, en gang da hun var ett år og en gang som voksen. Det er en julefeiring jeg faktisk skal skrive om, i bok nummer tre! På dette kortet kan det se ut for at hun har forsøkt å skrive over farens skrift. De få ordene,...

Fortsett å lese →

Bestemors egen beskrivelse av sin mors ulykke i 1912

Det er ikke mindre enn utrolig at jeg på opptak kan høre bestemor som selv forteller om ulykken da hennes mor så tragisk døde, hun som aldri, aldri ville snakke om den. Jeg vet jeg har sagt dette mange ganger, men det er virkelig så viktig at vi kjenner hva som ligger i vår families fortid. Den første gangen jeg hørte opptaken, visste jeg ikke om jeg ville få mulighet til å høre det igjen. Derfor skrev jeg det ordrett av. Den dagen har jeg fortalt om på den gamle bloggen min, «Da ‘Siam’ sank». Har du lyst kan du...

Fortsett å lese →

Ringroser er viktige bieblomster!

For noen dager siden ble jeg tagget i et bilde på Facebook. Nei, det var ikke et av meg, men på dette fantastiske fotografiet av en ringblomst (Calendula, eller ringrose, som de heter i min verden). Takk til Wenche Marie Jacobsen som lar meg få lov til å dele bildet hennes her. Jeg synes dette fotografiet er svært fascinerende, ikke minst fordi det er to ulike insekter som har slått seg ned samtidig i en blomst for å meske seg med godsakene dens, humle og bie. For meg blir bildet et symbol på hvor viktige disse insektene er. De representerer selve livshjulet....

Fortsett å lese →