Tanker

Kunsten å flyte (med)

Det hender vi kaver og bakser, strever og trår vannet for å holde oss flytende. Jeg har også vært der, mange ganger… Men, når vi gjør alt for å holde oss oppe, klarer vi heller ikke å komme oss videre, for all energi går med på å holde nesa over overflaten. Noen dyrekjøpte erfaringer har lært meg at jeg kan velge å gjøre det enklere, men det krever at jeg faktisk klarer å gjøre lille, men veldig skumle: Å slippe taket. Løse opp grepet som har festet seg som en klo i både tanker og hjerte, og heller se hva...

Fortsett å lese →

How to Marry a Millionaire

Dette bildet husker jeg godt fra barndommen. Det sto i et rød-oransje-rosa fotoalbum som bestemor hadde stående i bokhylla si. En del av bildene var selvsagt av folk jeg kjente, familie eller bekjente, noen visste jeg var gamle slektninger, for det hadde jeg blitt fortalt, men så var det et par bilder jeg egentlig aldri fikk plassert. Det er ikke sikkert at jeg spurte heller, for det kan hende jeg nøyde meg med å se på de pene prinsesseaktige brudekjolene. Det var nemlig to bryllupsbilder, begge i sort-hvitt. Nå står albumet i min bokhylle, og siden bildene er festet bak...

Fortsett å lese →

Ønsker Eder alle en Glædelig Paaske!

Det er mange vakre kort i bestemor Randis gamle postkortalbum, og i anledning påsken har jeg lyst til å vise deg dette! Postkortalbumet har vært svært viktig for meg, for det var her jeg begynte å lete etter bestemors historie. Hva var det egentlig hun hadde opplevd som barn? Da jeg startet, husket jeg bare brokker av de historiene hun fortalte da jeg var liten. Så arvet jeg albumet, og begynte å lete – på kortenes bakside! Klarer du å lese papas vakre håndskrift? Har du lyst, kan du følge jakten min på den gamle bloggen min “Da ‘Siam’ sank”....

Fortsett å lese →

Skjulte skatter i gamle skrin

På lørdag hadde lokalavisen i Kragerø, KV eller Kragerø Blad Vestmar, en artikkel der jeg forteller om arbeidet mitt med Ringrosen, og hvor viktig det har vært å få så god hjelp fra historiekunnige og lokalkjente i Kragerø.  På bildet viser jeg fram en avisside som er over 100 år gammel, og som bestemor Randi har spart på et helt liv. Jeg fant det i et lite skrin hvor hun oppbevarte sine viktigste papirer, men det var ingen som hadde sett i dette skrinet etter at hun døde i 1999. Da jeg fant det, lå det på loftet til tanten...

Fortsett å lese →

«La de døde begrave sine døde»

Bestemor Randi har i sine memoarer fortalt at hun sørget et helt liv over moren sin, Jacobia, men hun skriver mot slutten at hun nå syntes at hun har en som er gått forut. Det har vært både godt og vondt å lese, for det kan virke som om hun på dette tidspunktet faktisk har fått fred med seg selv. En gang tanten min var på besøk hos henne, hadde bestemor fortalt at hun så mange ganger hadde undret seg over det bibelske skriftstedet: ”Følg du meg, og la de døde begrave sine døde” (Matt 8, 22). Hun hadde aldri forstått...

Fortsett å lese →

En liten notis – en stor tragedie

Hvor ofte skummer vi ikke over små notiser i avisen om ulykker, sykdom og død. Noen få, enkle ord som rommer så uendelig mye for dem som er rammet. I vår travle hverdag, med tusenvis av inntrykk å fordøye hver dag, tenker vi sjelden over hva det som fortelles betyr for den enkelte. Slik er det bare. På den første researchturen min til Kragerø, brukte jeg noen timer på biblioteket i byen. Jeg hadde akkurat fått greie på at gamle aviser var lagret på mikrofilm, og nå satt jeg altså her og snurret meg fram og tilbake i lokalavisene for...

Fortsett å lese →

Til minne om en god venn

Jeg husker godt bestemors halvbror, Trygve, fra oppveksten. Han kom gjerne på besøk om somrene, en pen, høy mann med amerikansk filmstjerneutseende, som med velmodulert, dyp røst snakket norsk med sterk svensk aksent. Jeg likte besøkene hans, og det var ikke fordi han hadde med noe ekstra til oss barna, nei det var bare at jeg syntes det var så spennende å sitte som en flue på veggen og lytte til det han og bestemor pratet om. Det var helst om gamle dager og livet i Kragerø, det vil si, bestemor fortalte og Trygve hørte på. Langt, langt tilbake kan...

Fortsett å lese →

Hvorfor tittelen Ringrosen?

Hva er egentlig en ringrose, og hvorfor ville jeg kalle boka mi for akkurat det?  For tre-fire år siden hadde jeg heller ikke hørt om ringroser, for her jeg bor, som de fleste steder i Norge, kaller vi en Calendula Officinalis for ringblomst, en nokså vanlig, og for mange ikke så spennende hageblomst. Den vokser villig vekk, og sprer seg lett. En enkelt blomst gir forbausende mange frø videre, og det er ingen kunst å så disse rett i jorda videre. Ingen kompliserte kultiveringsprosesser, med andre ord. Så hva er det da som ligger bak boktittelen? Min bestemor skrev memoarer. Minner fra...

Fortsett å lese →

Tanker om en liten blomst

Ringrosen er symbolet på overlevelse. Den er symbolet på storhet. Det finnes en vekst i alle, og ringrosen symboliserer selvets skjønne forening med seg selv, i alle livets aspekt. Det er dette som blir igjen når alt er slutt. Ringrosen er et symbol på håp, på livets fullkommenhet i alt som er. Det er skjørt. Livet er skjørt. Skjørheten i livet forplanter seg til historiene våre. Vi må ta vare på det vi har. Se skjørheten i livet og gripe det, gripe mulighetene, det som er. Ikke ta noe for gitt. Fotografier ved Toni Thøgersen  

Fortsett å lese →

På vei ut i verden

Førstkommende torsdag skal jeg holde et innlegg for de flotte damene i Gründer Girls, kvinnenettverket jeg har sittet i styret for i tre år og vært styreleder for i ett. Det som er litt morsomt er at den dagen jeg ble innvalgt i styret, en marsdag i 2011, holdt jeg faktisk et lignende innlegg for medlemmene. Både nettverket og jeg har utviklet oss mye siden den gang, men mitt hovedbudskap er ikke så forskjellig fra da. Bildet over er fra presentasjonen min i 2011, og hvis jeg endrer "følger" til "følger fortsatt" kan jeg gjenbruke det. Hver dag kjenner jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg har fått denne fantastiske...

Fortsett å lese →