Tagg: bestemor

Ønsker Eder alle en Glædelig Paaske!

Det er mange vakre kort i bestemor Randis gamle postkortalbum, og i anledning påsken har jeg lyst til å vise deg dette! Postkortalbumet har vært svært viktig for meg, for det var her jeg begynte å lete etter bestemors historie. Hva var det egentlig hun hadde opplevd som barn? Da jeg startet, husket jeg bare brokker av de historiene hun fortalte da jeg var liten. Så arvet jeg albumet, og begynte å lete – på kortenes bakside! Klarer du å lese papas vakre håndskrift? Har du lyst, kan du følge jakten min på den gamle bloggen min “Da ‘Siam’ sank”....

Fortsett å lese →

Nå kan du kjøpe Ringrosen som e-bok!

Jeg er utrolig glad i papirbøker. Lukten av dem, tyngden i hånda, forventningen som sitrer når man åpner permene … Men, jeg ser jo at det kan være kjekt å kunne ha med seg en roman på de digitale plattformene man allikevel benytter. Ringrosen, med sine 468 sider, er jo ikke akkurat en lettvekter, heller. Nå er den her, e-bokversjonen av Ringrosen! Jeg tror bestemor Randi ville vært glad for det, for det gir jo enda flere mulighet for å lese, og det var hun svært opptatt av. Hun elsket bøker, og kunne sitte i timevis på en bokhandel og...

Fortsett å lese →

Hvorfor tittelen Ringrosen?

Hva er egentlig en ringrose, og hvorfor ville jeg kalle boka mi for akkurat det?  For tre-fire år siden hadde jeg heller ikke hørt om ringroser, for her jeg bor, som de fleste steder i Norge, kaller vi en Calendula Officinalis for ringblomst, en nokså vanlig, og for mange ikke så spennende hageblomst. Den vokser villig vekk, og sprer seg lett. En enkelt blomst gir forbausende mange frø videre, og det er ingen kunst å så disse rett i jorda videre. Ingen kompliserte kultiveringsprosesser, med andre ord. Så hva er det da som ligger bak boktittelen? Min bestemor skrev memoarer. Minner fra...

Fortsett å lese →

Den største gleda du kan ha

Å skrive en bok om min bestemors barndom og oppvekst fra rundt 1912 og utover er som å legge et enormt puslespill. Jeg vet at jeg fortsatt mangler mange brikker, og strengt tatt kan jeg jo bare lage noen? Dikte noen historier, rett og slett. Bare mine nærmeste vil merke det? Jeg sier ikke at alt som kommer med er sant, men jeg synes det er så mye morsommere når jeg kan benytte det materialet jeg tross alt har. Plutselig ser jeg at den lille, og tilsynelatende, lite viktige episoden som bestemor kan ha fortalt om i notatbøkene sine eller...

Fortsett å lese →

I en eske på et loft

På mandag var jeg på besøk hos min tante. Ja, hun som har oppbevart det meste av innholdet i bestemors skatoll, så jeg må innrømme at jeg hadde en ørliten agenda med besøket... Jeg har jo tidligere fortalt om innholdet i den lille brune kofferten, om alle brevene, bildene og alle andre små puslespillbiter, som ikke bare får ting til å falle på plass – men faktisk utvider hele bildet. Jeg visste at det skulle være mer på loftet hennes, men det er ikke alltid man har lyst og ork til å grave seg ned i fortiden. Ikke alle andre...

Fortsett å lese →

En fantastisk historie

Jeg liker å skrive, men er ingen forfatter – pleier jeg å si, i alle fall. Jeg er tekstforfatter, og trives best når jeg kan løse et oppdrag. Jeg har egentlig aldri følt at jeg har hatt en indre flamme for å fortelle mine egne ting, og har ikke hatt noen historier som ville ut. Før nå. Helt siden jeg var liten jente har jeg fra min bestemor blitt fortalt hennes families historie. Nå er det min tur til å fortelle den. Den krever det, rett og slett. Noen har sagt at dette er mitt store oppdrag. Jeg tror på dem....

Fortsett å lese →