Tagg: Kragerø

Da spanskesyken kom til Kragerø

Korona og Covid-19 – forhåpentligvis ikke den nye spanskesyken Det er underlige dager. Koronaen er kommet, og vi sitter alle hjemme. Håper og venter at det skal gå over, slik at vi kan gå ut igjen, og treffe venner og familie og venner. Leve livet slik vi pleier. Hos oss har vi hatt både feber og forkjølelse, og er derfor i isolasjon. To voksne, to tenåringer og én hund. Vi klager ikke, for ved hjelp av gode venner som hjelper oss å handle har vi alt vi trenger. Siden vi ikke kvalifiserer til å bli testet, vil vi aldri få...

Fortsett å lese →

Når fortiden plutselig banker på døra

Det er alltid stas å besøke Kragerø, og rett før jul tok jeg en snartur for å signere bøker hos Kystbokhandelen. Butikken er ikke stor, men den rommer faktisk hele 7500 titler! Bøkene står overalt, men midt i hadde de satt opp et bord til meg. Like etter at jeg startet signeringen, kom en dame inn. Hun ble stående og vente litt, men kom bort til meg da jeg endelig ble ledig. Så rakte hun meg høytidelig en gave og sa: «Jeg vil gi deg denne gaven. Åpne først, og les kortet etterpå!» Jeg ble selvsagt veldig forfjamset, men pakket...

Fortsett å lese →

Bestemors egen beskrivelse av sin mors ulykke i 1912

Det er ikke mindre enn utrolig at jeg på opptak kan høre bestemor som selv forteller om ulykken da hennes mor så tragisk døde, hun som aldri, aldri ville snakke om den. Jeg vet jeg har sagt dette mange ganger, men det er virkelig så viktig at vi kjenner hva som ligger i vår families fortid. Den første gangen jeg hørte opptaken, visste jeg ikke om jeg ville få mulighet til å høre det igjen. Derfor skrev jeg det ordrett av. Den dagen har jeg fortalt om på den gamle bloggen min, «Da ‘Siam’ sank». Har du lyst kan du...

Fortsett å lese →

Kragerø i mitt hjerte!

Jeg tror jeg alltid vil komme til å få denne helt spesielle følelsen når jeg kommer til Kragerø; en blanding av spenning, forventing og glede. Ikke bare over å få besøke denne nydelige småbyen, eller for nok en gang å få gå i min bestemor Randis fotspor og oppleve stedene der hun hadde sin nokså utfordrende oppvekst, men også fordi jeg vet at helt spesielle ting kan komme til å skje! Jeg tror nesten at hver eneste gang jeg har vært i Kragerø, har jeg møtt noen som har hatt noe å fortelle meg som har vært viktig for historien....

Fortsett å lese →

Givende forfatteraften i Kragerø!

Kragerø er blitt en spesiell by for meg, siden det er der historien i Ringrosen foregår. Det er i disse små gatene at Randi løper rundt, og det er i denne småbyen hun lever og vokser opp. Jeg må innrømme at før jeg startet opp med dette bokprosjektet hadde jeg ikke vært i Kragerø så mange ganger. I vår familie har vi ikke lenger noen nære slektinger der, så Kragerø var jeg mest kjent med gjennom bestemors fortellinger. Men, siden 2010 har jeg til tider dypdykket i både byen og historien dens, og det har blitt noen gåturer, både alene...

Fortsett å lese →

Føling i fjæra

Jeg har vært på tur til Kragerø igjen. Etter en lang vinter der jeg har brukt mye tid på å leve meg inn i og skrive historien om min bestemors barndom i denne lille sørlandsbyen, måtte jeg enda en gang sjekke ut om det jeg har beskrevet stemmer. Er utsikten fra huset på Øya slik jeg tror, eller hvordan kan den ha vært i 1912? Hvor langt er det egentlig bort til Dampskipsbrygga, der byens befolkning samlet seg mens de ventet på nytt om overlevende fra et forlis? Hvor ligger egentlig Tallakshavn, der en av bestemors klassekamerater bodde, han som...

Fortsett å lese →

Trådene samles

Det er skammelig lenge siden jeg skrev på bloggen, jeg vet det. Jeg har vært opptatt med andre skriverier, og jobbet med deler av historien som ligger langt senere enn det jeg har tatt for meg her. Faktisk har jeg endelig klart å jobbe meg gjennom en foreløpig research av det jeg tenker skal være med i denne boken, og dermed ser jeg nå lettere hele bildet og hele historien. Nå gleder jeg meg virkelig til den videre skriveprosessen. Noen spør om jeg ikke går lei av å jobbe med dette, men det gjør jeg altså ikke. Det er stadig...

Fortsett å lese →

Den største gleda du kan ha

Å skrive en bok om min bestemors barndom og oppvekst fra rundt 1912 og utover er som å legge et enormt puslespill. Jeg vet at jeg fortsatt mangler mange brikker, og strengt tatt kan jeg jo bare lage noen? Dikte noen historier, rett og slett. Bare mine nærmeste vil merke det? Jeg sier ikke at alt som kommer med er sant, men jeg synes det er så mye morsommere når jeg kan benytte det materialet jeg tross alt har. Plutselig ser jeg at den lille, og tilsynelatende, lite viktige episoden som bestemor kan ha fortalt om i notatbøkene sine eller...

Fortsett å lese →

Kaffebesøk i all slektskapelighet

Dette blir et innlegg om tipp-tipp´er og andre slektninger. Jeg trodde nemlig jeg kom fra en utdødd Kragerø-slekt, at det ikke var flere igjen i denne kystbyen som nedstammet fra tipp-tippenes høvding, Philip Weisser og fru Micheline f. Børresen (fra Halden!). I neste rekke kom de tre søstrene Weisser som giftet seg med de tre brødrene Svendsen, og det ene paret er altså mine tipp-oldeforeldre. [caption id="attachment_337" align="aligncenter" width="450"] Hjemme hos firmenning Weisser[/caption] Med felles familieopphav Nå har jeg funnet slektninger i Kragerø, jeg har til og med vært på kaffe hos firmenningen min. Joda, jeg er enig i at...

Fortsett å lese →