oktober 2014

«La de døde begrave sine døde»

Bestemor Randi har i sine memoarer fortalt at hun sørget et helt liv over moren sin, Jacobia, men hun skriver mot slutten at hun nå syntes at hun har en som er gått forut. Det har vært både godt og vondt å lese, for det kan virke som om hun på dette tidspunktet faktisk har fått fred med seg selv. En gang tanten min var på besøk hos henne, hadde bestemor fortalt at hun så mange ganger hadde undret seg over det bibelske skriftstedet: ”Følg du meg, og la de døde begrave sine døde” (Matt 8, 22). Hun hadde aldri forstått...

Fortsett å lese →

Givende forfatteraften i Kragerø!

Kragerø er blitt en spesiell by for meg, siden det er der historien i Ringrosen foregår. Det er i disse små gatene at Randi løper rundt, og det er i denne småbyen hun lever og vokser opp. Jeg må innrømme at før jeg startet opp med dette bokprosjektet hadde jeg ikke vært i Kragerø så mange ganger. I vår familie har vi ikke lenger noen nære slektinger der, så Kragerø var jeg mest kjent med gjennom bestemors fortellinger. Men, siden 2010 har jeg til tider dypdykket i både byen og historien dens, og det har blitt noen gåturer, både alene...

Fortsett å lese →

En liten notis – en stor tragedie

Hvor ofte skummer vi ikke over små notiser i avisen om ulykker, sykdom og død. Noen få, enkle ord som rommer så uendelig mye for dem som er rammet. I vår travle hverdag, med tusenvis av inntrykk å fordøye hver dag, tenker vi sjelden over hva det som fortelles betyr for den enkelte. Slik er det bare. På den første researchturen min til Kragerø, brukte jeg noen timer på biblioteket i byen. Jeg hadde akkurat fått greie på at gamle aviser var lagret på mikrofilm, og nå satt jeg altså her og snurret meg fram og tilbake i lokalavisene for...

Fortsett å lese →

Til minne om en god venn

Jeg husker godt bestemors halvbror, Trygve, fra oppveksten. Han kom gjerne på besøk om somrene, en pen, høy mann med amerikansk filmstjerneutseende, som med velmodulert, dyp røst snakket norsk med sterk svensk aksent. Jeg likte besøkene hans, og det var ikke fordi han hadde med noe ekstra til oss barna, nei det var bare at jeg syntes det var så spennende å sitte som en flue på veggen og lytte til det han og bestemor pratet om. Det var helst om gamle dager og livet i Kragerø, det vil si, bestemor fortalte og Trygve hørte på. Langt, langt tilbake kan...

Fortsett å lese →