I dag reiser jeg til Stockholm. For en laaaang samtale med Trygve. Ny diktafon er innkjøpt, slik at samtalene kan lagres for evigheten. Helt siden i vår har vi snakket litt frem og tilbake om at jeg kanskje skulle ta en tur over, eller min kjære og meg selv. Kombinere kosetur med familiebesøk. Men våren forsvant bare i små og store gjøremål, sommeren i ferie og annen reising. Så kom høsten, og telefonen ringte. – Hei, det er Trygve. Kommer du ikke snart? Jo, jeg kommer. Klart jeg kommer, og jeg lar mann og barn være igjen hjemme. Min mor...
Tid for å møtes
