Calendula

Forlag og formidling – fordi hjertet bestemmer

Lena M. Roer

  2. Lena M. Roer (Page 14)

Tid for å møtes

Posted av under

I dag reiser jeg til Stockholm. For en laaaang samtale med Trygve. Ny diktafon er innkjøpt, slik at samtalene kan lagres for evigheten. Helt siden i vår har vi snakket litt frem og tilbake om at jeg kanskje skulle ta en tur over, eller min kjære og meg selv. Kombinere kosetur med familiebesøk. Men våren forsvant bare i små og store gjøremål, sommeren i ferie og annen reising. Så kom høsten, og telefonen ringte. – Hei, det er Trygve. Kommer du ikke snart? Jo, jeg kommer. Klart jeg kommer, og jeg lar mann og barn være igjen hjemme. Min mor...

Fortsett å lese →

Kunsten å sortere

Posted av under ,

Nesten 1 år er gått siden jeg fikk de første mailene av Trygve med informasjon og historier om slekten og familien. Det har blitt mange av dem. Underveis har jeg lagret, sortert i mapper, merket de ulike dokumentene med fargekoder etter hva jeg har skrevet ut eller ikke. Å ha utskrifter har jeg funnet ut er helt essensielt, og må nok snart ta meg en ny tur på Clas Ohlson for papir og printerblekk. Jeg har fått en perm full av historier, og ser at jeg nå må begynne på nummer to. Allikevel har jeg ikke oversikten over alt som...

Fortsett å lese →

Hvordan Trygve skapte Danmarkshjertet

Posted av under

Som jeg fortalte om i forrige innlegg, er det min grandonkel, Trygve Svendsen, som i 1968 skapte den svært kjente logoen til Danmarks Turistråd, Danmarkshjertet. Trygve har siden blitt hedret av dronning Margrethe for sin innsats for å fremme Danmark i utlandet. Historien om hvordan det skjedde kan du lese her. For lettvinthets skyld har jeg kopiert ut teksten fra en av Danmarks Turistråds årsberetninger: Hjertefamilien Igennem de senere år er hele dansk turisme blevet tilbudt at bruge Danmarkshjertet, og stadig flere turismeorganisationer har hjertet med i deres markedsføring. Hjertet blev udviklet i 1968 til VisitDenmark, dengang Danmarks Turistråd, og det har været...

Fortsett å lese →

Meet the new guy

Posted av under ,

Det er vel en gang slik at de fleste folk på 89 år følger sin generasjons tanker og oppfatninger om ting, synes det nye er for nytt, og at ting var bedre før. Ikke så rart det. Vi førtisene synes det underlig at fjortisene orker å gjøre lekser  – mens de ser på TV  – og hører musikk på iPod’en – og chatter med venner  – og er på Facebook – og... Trygve i Stockholm er av den sorten 89´åringer som liker å holde topplokket i sving, som han selv beskriver det, og som for tiden holder på å slite...

Fortsett å lese →

En onkel i Amerika dør – 105 år gammel

Posted av under ,

Det viste seg å være vanskelig å finne logikken i historien gjennom albumet, siden kortene ikke sto kronologisk. Jeg kjente noen viktige årstall og hva som hendte da, men jeg var så nysgjerrig på alle detaljene i mellom. Hva skjedde etter at oldemor døde? Hvordan levde familien før det? Når reiste de egentlig til Amerika? Brev fra Amerika Jeg husker bestemors glede når hun fikk brev fra broren sin i Amerika. Han skrev alltid på den samme skrivemaskinen, der den ene tasten gjorde et hopp i forhold til de andre bokstavene. Språket var gammeldags, etter ca 1910-normen, ispedd mange engelske...

Fortsett å lese →

Jakten er i gang

Posted av under ,

Jeg satt med et gammelt album, og liksom bare ante at her lå det en utrolig historie gjemt. En liten del av den var jeg oppvokst med, men nysgjerrigheten på hvem disse menneskene var ble sterkere og sterkere. Kunne jeg finne historien ved å lese teksten bak på kortene? Hva lå bak ordene på et postkort en pappa hadde sendt fra en eller annen havn til datteren i Norge? Var det mulig å finne hele historien? Jeg begynte å lese, og skrev ned tekstene kort for kort. Siden de ikke var plassert kronologisk i albumet, men etter bilde eller illustrasjon, var...

Fortsett å lese →

Bestemors postkortalbum

Posted av under ,

Bestemor het Randi og bodde i huset ved siden av oss. Hun hadde kjøpt huset usett i 1968, for hun stolte på at datteren og svigersønnen hennes hadde greie på slikt. Selv hadde hun vært lærerinne i Lofoten i mer enn 40 år. Bestefar døde brått i 1964, og siden det var hun blitt pensjonist. Da var det fint å kunne bosette seg i nærheten av familien. To av døtrene hennes hadde funnet veien til Råde i Østfold, den ene var min mor. Min første skolegang Jeg var stadig på besøk hos bestemor. Lærerinne-genet hennes var absolutt inntakt, og vi...

Fortsett å lese →

En fantastisk historie

Posted av under ,

Jeg liker å skrive, men er ingen forfatter – pleier jeg å si, i alle fall. Jeg er tekstforfatter, og trives best når jeg kan løse et oppdrag. Jeg har egentlig aldri følt at jeg har hatt en indre flamme for å fortelle mine egne ting, og har ikke hatt noen historier som ville ut. Før nå. Helt siden jeg var liten jente har jeg fra min bestemor blitt fortalt hennes families historie. Nå er det min tur til å fortelle den. Den krever det, rett og slett. Noen har sagt at dette er mitt store oppdrag. Jeg tror på dem....

Fortsett å lese →