Føling i fjæra

Jeg har vært på tur til Kragerø igjen. Etter en lang vinter der jeg har brukt mye tid på å leve meg inn i og skrive historien om min bestemors barndom i denne lille sørlandsbyen, måtte jeg enda en gang sjekke ut om det jeg har beskrevet stemmer. Er utsikten fra huset på Øya slik jeg tror, eller hvordan kan den ha vært i 1912? Hvor langt er det egentlig bort til Dampskipsbrygga, der byens befolkning samlet seg mens de ventet på nytt om overlevende fra et forlis? Hvor ligger egentlig Tallakshavn, der en av bestemors klassekamerater bodde, han som trodde faren hadde blitt borte i stormrokket? Hvordan føles det å gå i den lange trappen opp til skolen. Eller den slakke bakken opp til Solbakken? Hvordan står solen egentlig på huset der ute?

Jeg hadde mange spørsmål. Supert da at jeg hadde med min kjære mann, som tok bildene du ser her, mens jeg kunne konsentrere meg om hva våre lokale guider hadde å fortelle. En stor takk til journalistvenn og lokalhistorieorakel Jimmy Åsen og nyfunnen langt-ut-i slektsrekka-slektning Georg Weisser for hyggelige og informative rusleturer i deilige Kragerø.

Nå er jeg tilbake i skrivehulen min, hjemmekontoret jeg er så glad i og som stadig kaller på meg. Energien dette prosjektet gir meg er fortsatt like stor, og det er den følelsen jeg tar med meg inn i det jeg anser som sluttfasen av skrivingen (for nå). Men først venter en deilig sommerferie til Lofoten (også kalt kamuflert research), stedet bestemor flyttet til og som hun elsket minst like høyt som Kragerø. Jeg tror jeg har funnet ut hvorfor, men jeg må jo få det bekreftet?

God sommer, alle sammen!

Noen bilder fra turen. Klikk for å se hele.
Del på:

3 Comments on “Føling i fjæra

  1. Hei Lena, takk for sommerhilsen. Regnet med at det ville komme et nytt innlegg fra deg før ferien. Så moro dette var, med flotte bilder fra Kragerø. Og bilder som en sjelden ser. Ønsker hele familien en riktig god tur til Lofoten. Gutta skal vel prøve fiskelykken, mens du gjør din research. Fint å sykle der også har jeg hørt. God sommer!

    • Hei Rita! Det er så hyggelig at du legger igjen en kommentar her. Bloggen blir ikke oppdatert så ofte, men slik blir det når jeg er så inne i skriveprosessen. Jeg sender deg en mail på privaten. God sommer, så lenge.

  2. Kjære Lena! Takk for «Føling i fjære»! Min første tanke var – hvordan kan det være mulig at så få mennesker som jeg kommer i kontakt med her borte i Sverige, ikke har peiling på hvor Kragerø ligger i Norge. En kystby som har inspirert Munch og kittelsen.

Kommentarfeltet er lukket