Glædelig paaske!

Oooops, det er blitt påske, og denne bloggen blir visst stadig forsømt. MEN det betyr ikke at jeg ikke jobber med bokprosjektet om bestemor Randi. Endelig føles det som om jeg nå skriver på den historien jeg skal fortelle (og det blir allikevel i form av en roman). At den flinke forlagskonsulenten har blitt manusredaktøren min, og at andre flinke bransjefolk også synes å ha tro på dette, er jeg så uendelig glad og takknemlig for!

Påskekort fra bestemors postkortalbum

Om «sittekaker» og klokker som gikk feil
I dag har jeg lyst til å dele noen små barndomsminner om min kjære bestemor Randi. Da jeg var liten pike elsket jeg å være på besøk hos henne. Hun var vår nærmeste nabo, og en liten sti gikk gjennom hagen vår og ned til hennes hage. Siden hun både var tunghørt og dårlig til bens pleide jeg å låse meg inn i huset hennes med egen nøkkel. Entreen var egentlig en vinterhage som hun kalte ”glasshuset”, og innenfor den lå en mørk gang. Jeg pleide aldri å gå direkte inn i den store stuen, men banket alltid på kjøkkendøren. Hvis hun var alene satt hun gjerne ved kjøkkenvinduet og tittet ut etter kjente, ellers pleide jeg å finne henne på den gamle, brune divanen i ”lillestua”. Det var spesielt koselig å komme mens hun stekte tørrede vafler, eller ”sittekaker”, som hun kalte dem. At hun kunne sitte på en stol under hele stekeseansen var godt for de dårlige knærne. ”Sittekakene” lignet belgiske vafler og kunne holde seg i ukevis i en lukket boks. Smaken bar vel etter hvert preg av dette også… På kjøkkenveggen hang en klokke som alltid gikk minst et kvarter for tidlig, Veggklokken i stuen var også stilt for tidlig. Bestemor måtte alltid vite at hun hadde god tid til alle avtaler, og selv maktet hun ikke å vente på noen. Aldri. Da hun forlovet seg med min bestefar, måtte han høytidelig love at han aldri måtte la henne vente. Det holdt han til sin dødsdag. Det er først nå jeg virkelig forstår hvorfor dette var så viktig, hvorfor hun nesten ble syk av tanken på å måtte vente på noen.

Påskeharen kom visst i 1911 også

Påskeharen kom visst i 1911 også

Bestemor var full av historier
Bestemor pleide å sitte i sin ”godstol”, mens jeg satt på den lille, svarte fotskammelen med de snirklede føttene og det broderte trekket som hun hadde arvet etter sin gamle tante Margrethe. (At skammelen var etter nettopp denne snille tanten gjorde nok at hun var spesielt glad i den.) Bestemor tok gjerne hånden min i sin, og mens vi satt slik holdt jeg ofte blikket festet på de gamle, rynkete og butte hendene hennes. Det hendte at jeg tenkte at det måtte være veldig lenge siden bestemor hadde hatt så små hender som mine, men jeg visste jo at en gang i verden hadde også bestemor vært en liten pike med kjole og langt, glatt hår. Og det var nettopp barndommen hennes jeg elsket å høre om. «Fortell da, bestemor, fortell om den gangen du fikk kjøre med eselet til nabogutten, fortell om seilskutene til bestefaren din! Fortell om reisene rundt i Europa!» Bestemor smilte, og lette bakover i hukommelsen. Så begynte hun. Og hvilken fantastisk god forteller hun var. Hun hadde en innlevelse og fortellerglede som henførte alle som tok seg tid til å lytte. Hun var vittig og hadde stor innlevelsesevne, og hun kunne gjerne underholde et helt selskap en lang kveld. Øynene glitret når hun virkelig kom i slag. Da kunne hun slå hendene sammen, og som en kommentar til sin egen fortelling utbryte: «Ja, er du rusk!» (At noen skulle sørge for å gjøre opptak av henne mens hun forteller, var ikke bare fremsynt, men har også vært til helt uvurderlig hjelp for meg i min jakt på hennes historie).

Tenk at det var jeg som skulle formidle alt dette?
Jeg husker at jeg tidlig i tenårene tenkte at bestemors forunderlige liv burde vært fortalt i en bok – men at jeg selv skulle skrive boken falt meg ikke inn, ikke da. Allikevel tror jeg at ønsket om å få fortalt disse historiene alltid har ligget i meg, om enn ubevisst. Nå sitter jeg i alle fall her, og bruker all den tiden jeg har til rådighet på dette prosjektet. Ja, påskeferien står for døren, men kjenner jeg meg selv rett, klarer jeg nok ikke å la dette ligge helt. Jeg har jo fått mange konkrete utfordringer av manusredaktøren min!

God påske, alle sammen – eller Glædelig Paaske. Jeg er litt der.

Påskekort anno 1911

Del på:

8 Comments on “Glædelig paaske!

  1. Härligt att Bok-projektet ditt fortsatt lever!
    Tack för de underbara korten och en Glad Påsk önskar vi Er också.

    Hälsning
    Berit o Kjell

    Skickat från min iPad

    22 mar 2013 kl. 16:07 skrev «Da Siam sank» :

    >
    >

  2. Hallo Lena.

    Det er så utrolig fint å få følge med i bokprosjektet ditt, du skriver drivende godt. I dag ble jeg veldig rørt av teksten, der du forteller om hvorfor bestemor er så opptatt av å ikke måtte vente på noen. Tenk alle de små særhetene vi mennesker har, som andre kanskje irriterer seg over eller ikke forstår. Tenk så betydningsfulle de er for den det gjelder. Tenk om vi tok oss bryet og tiden, til å gå i dybden i slikt hos hverandre.

    Jeg har også gode barndomsminner fra de gamle i familien, jeg var heldig og hadde mange som fortalte meg historier fra ”de riktig gode gamle dager”, men dessverre mistet jeg alle mine veldig tidlig i livet. Det er nok derfor det betyr så mye for meg, og derfor jeg nesten kan ”føle” hvordan det var i huset til din bestemor.

    Jeg hadde en hyggelig opplevelse med Linus for en tid tilbake. Jeg tar oppgaven med å formidle familiens historie til mine barnebarn ganske på alvor. Men en dag tenkte jeg at kanskje det bare er jeg som bryr meg om dette, og bremset meg selv i å utbrodere en fortelling. Da kom det spontant fra Linus: Fortell mer bestemor! Fortell mer!

    Det er vel unødvendig å fortelle at det gledet et bestemorhjerte dypt inn i sjelen. J

    Riktig glædelig paaske til dig og dine også!

    Jeg gleder meg til å jobbe sammen med deg fremover med GG-arbeide.

    Hilsen

    Anne-Grete

    • Tusen takk for en utrolig hyggelig og rørende tilbakemelding, Anne-Grete. Den varmet virkelig! Du gjør en strålende jobb som historie- og kunnskapsformidler for barnebarna, og kanskje er du med på å så et frø i dem allerede nå?

      Jeg gleder meg også til veien videre med Gründer Girls, ikke minst fordi det er kommet nye flotte og flinke damer med med masse guts og energi inn i styret!

  3. Hei Lena, for en glæde å få se din bestemors gamle påskekort! Takk for at du fortsetter å sende små glimt av historien. Fortellingene du suget til deg som barn, og din egen leselyst har gitt deg særdeles god sans for ord. Glædelig å lese. Synes jeg ser deg sitte der på den broderte skammelen med et studerende og forventningsfullt blikk. Moro å få følge deg videre.
    God tur til Sjusjøen hvis dere reiser dit. Det er jo spådd et sjeldent godt påskevær. Vi tar også skiene fatt, vi har vært på fjellet og hatt det supert en gang tidligere i vinter, og ellers er det gode forhold i løypene i marka.

    Glædelig påske ønskes deg og gutta dine!
    Hilsen Rita

    • Så koselig at du følger med, Rita! Og tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Den glædet meg stort! Kos dere masse i påsken, både med og uten ski.

  4. Dette er fantastisk lesning, Lena!
    Du forteller så levende, det var lett å se for seg dere i det koselige huset til oldemor.
    Her en dag fant jeg noen av oldemor sine notater i ei familiebibel , og det var så fint. Gleder meg sånn til å lese mer. Takk!

    God påske til dere!

    Klemmer fra Liv Margrethe.

    • Så spennende med den gamle bibelen, Liv Margrethe. Tror kanskje jeg må høre mer om hva du fant… 😉 Og tusen takk for hyggelige ord også, det gir meg ny energi. God påske til dere alle!

Kommentarfeltet er lukket