Stockholm i september

Det er to dager siden jeg kom hjem fra Stockholm og møtet med Trygve. Det har vært så mange tanker og inntrykk, at jeg bare har måttet la ting synke. Jeg tror vi gledet oss like mye begge to. En SMS med beskjed om kansellering av flyet vårt tidligere på fredagen fikk i gang blodomløpet litt, skulle det virkelig ikke bli noe av allikevel?

Det ordnet seg heldigvis. På Arlanda sto Trygve og barnebarnet på 21 og ventet på oss. Trygve var godt forberedt, og rakte meg en walkman med en kassett. «Hør på denne i kveld, for det har vi ikke tid til i morgen,» sa han. Det var et opptak av en samtale han hadde med min bestemor i 1973. Det var veldig rart å høre stemmen hennes, og det tok litt tid før jeg liksom kjente den skikkelig igjen. Hun hadde en morsom blanding av østlandsdialekt, nordnorsk tonefall, og en del uttrykk fra Kragerø, som ”møe” i stedet for ”mye”. Det mest spesielle var alle R’ene, de lignet mest på hva Fine Fruer på Frogner har. Litt Per Aabel-aktig, faktisk. Bestemor fortalte mange historier. Noen har jeg hørt før, andre var helt nye. Jeg satt helt henført en hel kveld på hotellet, skrev samtalen ordrett av. Da hun fortalte om hvordan hun hadde opplevd sin mors død, var det ikke lett å holde tilbake klumpen som stod på tvers i halsen. «Jeg glemmer det aldri, nei, jeg glemmer det aldri,» sa hun. Det gjorde hun heller ikke.

Det ble et langt dokument av denne samtalen, men nå er ordene heldigvis lagret. Dagen etter ble vi hentet kl. 10.00 til en arbeidsdag blant gamle dokumenter, gulnede brev, album fulle av minner – og med bestemors gamle album. Da Trygve så det forsto han hva jeg mente med å fortelle historien…

Del på:

3 Comments on “Stockholm i september

  1. Så spennende – kasett og walkman- det er jo så lenge siden at jeg trodde jo nesten ikke det fantes lengre… Hvor fikk hun egentlig dialekten fra? Og hva skjedde med hennes mor? Gleder meg til fortsettelsen 🙂

  2. Så hyggelig at du leser og kommenterer, Camilla! Takk og lov for at noen fortsatt har noe slikt som walkmans og kassettspillere, ellers ville denne samtalen og disse historiene vært borte for alltid. Bestemor var født i Kragerø, men bodde i over 40 år i Lofoten. Det blir vel lett en liten dialektforvirring av slikt 😉

    Hva som hendte med hennes mor? Du får følge med…

Kommentarfeltet er lukket