Tagg: skrive roman

Med røtter i Kragerø – og i Rygge!

Jeg sitter her og tenker på røtter, slektas røtter. Igjen er det tanker om opphav som surrer rundt i hodet (selv om jeg egentlig burde vært på vei inn døren til Hydrogenfabrikken for en deilig yogaøkt, eller yogapraksis, som det heter på yogisk). Klokka 19 skal jeg være på Frivilligsentralen i Rygge på forfatterbesøk til Rygge Biblioteks Venner for å snakke om «Tideverv», kvinnekamp og hverdagsmot – og om røtter, familiehemmeligheter og frøkapsler fra forfedrene. Hva det siste er, skal jeg jammen skrive et eget innlegg om. Jeg var hos Rygge Biblioteks Venner for to år siden også, med «Ringrosen», og det var en svært hyggelig kveld....

Fortsett å lese →

Den største gleda du kan ha

Å skrive en bok om min bestemors barndom og oppvekst fra rundt 1912 og utover er som å legge et enormt puslespill. Jeg vet at jeg fortsatt mangler mange brikker, og strengt tatt kan jeg jo bare lage noen? Dikte noen historier, rett og slett. Bare mine nærmeste vil merke det? Jeg sier ikke at alt som kommer med er sant, men jeg synes det er så mye morsommere når jeg kan benytte det materialet jeg tross alt har. Plutselig ser jeg at den lille, og tilsynelatende, lite viktige episoden som bestemor kan ha fortalt om i notatbøkene sine eller...

Fortsett å lese →

Trekkes mot nord

Det er snart jul. En gledens og varmens tid, men også en tid for refleksjoner og ettertanke. Jeg har lyst til å være litt personlig og fortelle om det som skjedde vår familie for åtte år siden. Natt til første juledag i 2003 døde min kjære pappa. Han var svært syk, men vi hadde allikevel ikke ventet at det skulle skje så fort. Da vi besøkte ham på formiddagen på julaften håpet vi nok at han hadde noen dager, kanskje uker igjen. Så ringte telefonen midt på natten etter en stille julefeiring hjemme på Bakketun, barndomshjemmet vårt – og barndomshjemmet...

Fortsett å lese →

Kaffebesøk i all slektskapelighet

Dette blir et innlegg om tipp-tipp´er og andre slektninger. Jeg trodde nemlig jeg kom fra en utdødd Kragerø-slekt, at det ikke var flere igjen i denne kystbyen som nedstammet fra tipp-tippenes høvding, Philip Weisser og fru Micheline f. Børresen (fra Halden!). I neste rekke kom de tre søstrene Weisser som giftet seg med de tre brødrene Svendsen, og det ene paret er altså mine tipp-oldeforeldre. [caption id="attachment_337" align="aligncenter" width="450"] Hjemme hos firmenning Weisser[/caption] Med felles familieopphav Nå har jeg funnet slektninger i Kragerø, jeg har til og med vært på kaffe hos firmenningen min. Joda, jeg er enig i at...

Fortsett å lese →

#denfølelsen

På Twitter er det en hashtag, eller emneknagg, som heter #denfølelsen. Den kan du henge på beskrivelser av den følelsen du har når du gjør noe, opplever noe eller erfarer noe. Jeg har laget meg en superenkel liten filmsnutt, eller egentlig er det bare stillbilder med musikk, som gir meg #denfølelsen når jeg nå er inne i skriveprosessen igjen. Altså, jeg er verken regissør eller særlig flink med slikt, men dette gir meg altså den gode følelsen når jeg starter dagen for å bearbeide stoffet. Litt skummelt, men nå har jeg lyst til å dele den med deg. [embed]https://youtu.be/Gq5u1t098qI[/embed]

Fortsett å lese →

Hus har også historier

På tirsdag var jeg igjen på biblioteket for å lete i gamle aviser på mikrofilm, siden avisene forteller meg mye om livet og miljøet i gamle Kragerø. Denne gangen var det avisen Vestmar, som var venstreradikal. Bestemors familie holdt den mer konservative Kragerø Blad, men jeg synes at Vestmar speiler mye av livet til også de litt dårligere stilte i Kragerø. Og jeg vet at min oldemor Jacobia hadde et stort hjerte for disse. Solbakken i Kilen til salgs! Noe annet som er morsomt å lete etter er dokumentasjon og spor etter hendelser i familien. Bestemor forteller på opptaket med...

Fortsett å lese →

Kragerø. Der historien begynner.

Mulig jeg har fått meg en ny favorittby i Norge. Helt objektivt er jo Kragerø et utrolig hyggelig sted, med trange gater, gamle bygninger og nærheten til havet. Men det har jo mange andre Sørlandsbyer også. At Kragerø er stedet der mye av bestemors fortelling finner sted, er nok det som pirrer mest. Hvis du er klar for et litt langt innlegg, skal jeg prøve å fortelle litt om hva jeg fant på turen. Uansett er det kjekt for meg selv å ha en logg etter besøket. Det hjelper meg å huske senere. [caption id="attachment_259" align="aligncenter" width="450"] Solbakken, huset bestemor...

Fortsett å lese →

Researchtur til Kragerø!

I dag kom liksom høsten. Synes det er litt ufint når kalenderen bare viser 10. august, men svermene av trekkfugler som allerede har begynt å samle seg lyver vel ikke? Men høst er litt deilig også. Det betyr at man kan finne den gode arbeidsroen, og krype tilbake til historieletingen – og skrivingen igjen. Og i morgen skal jeg sammen med min søster og mor tilbringe en lang dag i Kragerø, der bestemor ble født – og som er et sted som betyr så mye i denne historien. Siden vi ikke lenger har nær familie der, har jeg tidligere bare...

Fortsett å lese →

Forlagskonsulenten kommer på lunsj!

Jeg har jo tidligere skrevet at jeg er så heldig å ha en litterturviter som hjelper meg med språk og struktur. Jeg liker å kalle henne forlagskonsulenten, siden hun jobber med å lese manus for forlag. Hun er en proff leser som gir meg viktige innspill i skriveprosessen. Som sagt er det ikke akkurat denne type tekst jeg har skrevet tidligere, men jeg liker formen svært godt – og forlagskonsulenten har bedt meg fortsette i samme stil. At hun er positiv til det jeg hittil har skrevet er utrolig deilig, men samtidig skjerpende for meg. Jeg vet at hun ikke...

Fortsett å lese →

När knoppar brister

Jeg hadde kanskje tenkt at jeg skulle være veldig strukturert i denne skriveprosessen. Sette hendelsene opp omtrent som et regnestykke, og så jobbe meg gjennom det. Så ser jeg at jeg klarer ikke å gjøre det på den måten i det hele tatt! Det jeg hittil har skrevet har bare kommet over meg. Det vil si, jeg hadde en idé om hvilken hendelse jeg skulle fortelle om, og så har jeg noen detaljer jeg ønsket skulle være med. Jeg har tross alt et opptak av bestemor fra 1974, der hun selv forteller om hvordan moren dør. Det er ganske sterkt å...

Fortsett å lese →